Karl Marx var vel den første som forsket objektiv og vitenskapelig på religion, dvs. han forsket på samfunn og økonomi og i den forbindelsen kom han inn på religion. Marx sa egentlig svært lite om religion men var kritisk til samfunnet i sin helhet. Først må man forstå hans kritikk av samfunnet før man kan forstå hans uttalelser om religion. Hans mest kjente påstand er vel at religion er opium for folket. Han setter religion i direkte forbindelse med økonomi. Om en stat har fattigdomsproblemer er sannsynligheten stor for at flere blir religiøse. Ifølge Marx er religion et uttrykk for materiell realitet og økonomisk urettferdighet. Så, religiøse konflikter er i bunn og grunn problemer i samfunnet. Men religion er ikke en sykdom, men mer et symptom.
Å forstå religion avhenger av hvilken hensikt den har i samfunnet, ikke innholdet i religion. Før opplysningstiden ble religion (kristendom) aktivt brukt i Europa av Konger og regenter for å holde folket sitt i sjakk. Kirke og regjering var ofte det samme, eller de hadde stor innflytelse på hverandre. Religion egnet seg svært bra for å ”sivilisere” samfunnet og holdet folket ydmyk. På 1500-tallet med en endring i velstand og verdensbilde ble også kristendom forandret, noe som førte til reformasjonen. Så vi kan vel slå fast at religionen har en direkte forankring i samfunnet der den oppstår. Rommernes undertrykkelse i Midt-Østen kan settes i sammenheng med Det Nye Testamentet, Koranen og også den efterfølgende jødeforfølgelsen. Den var ikke forårsaket av religion men av samfunnet rundt Jesu levetid.
Menneske trenger en beveggrunn til alle sine handlinger. Det er det filosofi går ut på. Religion er en filosofi. Forskjellen til andre filosofier er at religion er absolutt og autoritær, mens andre filosofier som den fra Sokrates og Epikur overlater menneske valgfrihet. Epikur tilregner alle friske mennesker sunn fornuft, noe f.ex. kristendom ikke gjør. Kristendommen går ut på at alle mennesker er født onde og kun ved troen på den rette gud kan man bli et bedre menneske. Så fordi vi vil ha en begrunnelse for vår eksistens eller våre handlinger, søker menneske etter en livsfilosofi. I mange tilfeller er det religion vi finner. Religion er vel for mennesker det samme som et fysisk eksperiment for en fysiker. Fysikeren må ofte endre utgangspunkt for at en formel om tyngdekraft kan regnes ut og forståes på en enkel måte. Men likevel skjer den samme prosessen i naturen og oppfattes av oss allerede i barndomen. Så selvom fysikeren har rett i mangt er det naturen som er ekte.
Så hvilken rolle bør religion spille i Norge i dag? Selvom vi rasjonelt sett ikke trenger religion, kan vi nok ikke avfeie den heller. Vi mennesker er forskjellige og mange ville nok hatt det vanskelig uten sin religion. Blant rusmisbrukere gjør f.ex. Evangeliesenteret en god jobb ved å hjelpe dem å starte et nytt liv. Aldous Huxley beskriver i boken ”Brave new World” et samfunn der borgerne får en drink som holder dem lykkelig. Religion kan være en slik drink for alle som ellers har det vanskelig å takle livet. Men stat og kirke bør skilles; selvom noen borgere har godt av religiøs innflytelse er det ikke staten som skal styre religion. Staten bør derimot ha lover mot religiøs fanatisme.
Hadde verden vært fredeligere uten religion? Her kan vi nok trygt si nei. Selvom religion får skylden for mange konflikter i verden i dag er det nok ikke religion som startet krig eller terrorisme. Og uten religion hadde mange mennesker manglet retningslinjer for livet og vi hadde nok sett mye mer grusomt i verden en det vi gjør i dag. Hvis vi ser på Palestina så skyldes uroen der hverken jødedom eller islam, men en rik okupasjonsmakt i motsetning til et fattig folk. Og selvom Georg W. Bush er bekjennende kristen så var nok ikke det grunnen for invasjonen i Irak; det var økonomiske og strategiske grunner bak dette. Slik oppførsel av kapitalistiske stater hjelper religion å utvikle seg og kanskje også til å starte nye religioner. Religiøs fanatisme, slik terrorister som Al-Qaida gir uttrykk for, skyldes heller ikke religion men økonomisk urettferdighet og undertrykkelse som driver mennesket til ekstreme handlinger. Også isolasjon fra omverden, om det gjelder en stat eller en religiøs menighet er farlig. Men det finnes også mange andre grunner til isolasjon enn religion. Et varmt og tolerant samfunn der filosofi og livsvisdom blir verdsatt høyt, motvirker religiøs fanatisme og isolasjon. Derfor mener jeg at filosofi må være et undervisningsfag fra barneskolen av. Vi trenger ikke bare kunnskap for jobb og karriere men også, eller mye mer for å takle livet. Mennesker skal oppfordres til nysgjerighet og læres kritisisme og ellers øve seg på ting som gir lykke. For å unngå at religion en dag tar overhånd i Norge, mener jeg det må satses mye mer på vitenskap og økonomisk rettferdighet.
