Selv om mange barn her i vesten vokser opp med en kosebamse som leketøy, er en ekte bjørn alt annet enn kosete. Men det kan forstås at et dyr med en så tykk pels og så uskyldige øyne, kan skape assosiasjoner til en omsorgsfull skapning. Og når en liten isbjørn-valp i en dyrehage i Berlin skaper avisoverskrifter verden over, så er nok dette et tegn på den antropomorfisme som råder i vår kultur. Vi skulle ønske at den lille isbjørnen, som til og med har fått et navn, Knut, virkelig var søt og snill. Og ikke utviklet seg til en einstøing og kannibal som hans slektninger i naturen. Men det er nok bare ønsketenkning. Alfred Brehm betegner bjørnen som “… åndelig lite begavet, ganske dum, likegyldig og treg” i boken sin “Thierleben”.
Gjennom klimadebatten ble isbjørner til verdensstjerner. Men hvordan lever dem virkelig? I motsetning til andre dyr er dem ikke istand til sosialisering. Møter dem en av sin art, ender det ofte dødelig for en av dem. Og sex blir begrenset til det mest nødvendige.
På grunn av livet som ensom vandrer, kan ikke isbjørnen skryte av mange kommunikasjons-uttrykk slik som f.eks. hunden kan det. Isbjørnen behersker stort sett bare to forskjellige lyder. Det ene er høylytt pusting og det andre er et slags bjeff. Flere slike bjeff etter hverandre betyr som regel at et angrep er nært forestående, og det kan høres ut som en dieselmotor som har startvansker. Blir det kamp så spiser vinneren som regel taperen. Men kannibalisme er ikke begrenset til voksne dyr. En voksen hannbjørn kan velge og spise ungene til ei binne, for deretter å pare seg med henne. 
Og tror man at en binne har en likesterk morsinstinkt som andre pattedyr, bør man vite at en binne likegodt kan la sine unger bli en del av en annen binnes kull. Eller adoptere andre valper. Så det virker ikke som om isbjørner har et så sterkt emosjonelt forhold til akkurat sine egne unger. En annen interessant ting ved isbjørn binner, er at de er gravide i 6 – 9 måneder. Det er fordi de kan regulere veksten av embryoet, slik at alle binner føder samtidig i begynnelsen av desember. Og disse valpene er ikke akkurat lett-lærte. Det tar flere år før en ung isbjørn klarer og fange og drepe en sel helt på egen hånd. Så selv om de er søte, så har jeg en mistanke om at de er litt dumme. Konklusjon blir vel noe sånt som: søt men dum.
