Smiths venner er også mennesker

“Gud har gitt meg makt til å avgjøre stridigheter, la den få rett som har rett … og til å løse alle vanskeligheter osv. Ingen har ansatt meg i denne gjerningen, uten Gud selv.” Dette sitatet fra grunnleggeren til Smiths venner, Johan Oscar Smith, står på omslaget til en spennende bok jeg leste. Boken heter “Ansatt av Gud” og ble skrevet av Johan Velten. Boken var spennende og interessant fordi Velten klarer å uttrykke tanker jeg selv har tenkt, men ikke har klart å uttrykke så presist som han gjør i denne boken. Han tar for seg sin egen historie i dette trossamfunnet, men går også inn på de sentrale ledernes liv og lære. Og jeg, som har blitt opplært i at lederne i Smiths venner er ufeilbare og at dem står i direkte kontakt med gud, fikk i denne boken presentert en mye mer menneskelig side av personer som har satt sitt preg på denne menigheten.

Velten prøver å forstå grunnleggeren Johan O. Smith ved å studere hans skrifter. Og det er i all hovedsak hans etterlate brev, som han skrev til sin yngre bror Aksel Smith, han går igjennom. Selv har jeg lest mange av hans brever i min ungdom. Men dengang var jeg i en religiøs psykose og kunne ikke se hvilken person som sto bak denne fasaden jeg har blitt oppdratt i å se opp til. Derfor var det veldig godt å lese om hans skrifter fra et annet perspektiv. Og ettersom medlemmene i Smiths venner blir formant til ikke å tenke kritisk om lederne, måtte det være en utbryter, som Velten, som tar opp dette ømfintlige emne. Velten siterer et av Smiths brever, “På siste møte fortalte jeg vennene at Gud har gitt meg åpenbarings Ånd i sin kunnskap like fra første stund av i 1900, da jeg mottok Ånden, og at det var nødvendig å si dette for at tilliten skulle styrkes.” Idag tenker jeg at om noen føler for å være så til de grader selvhevdende og må gripe til slike utsagn for å få mer tillit, da fortjener man ikke tillit. Sunne mennesker blir mistenksom om de hører noen hevde å ha en spesiell evne og tilgang til metafysisk visdom. Men de som hørte på ham var vel “fattig i ånden” som man sier i religiøse sammenhenger. “Fattig på ånd” er nok en mer treffende betegnelse. Mennesker som underkaster seg sterke ledere har liten eller ingen selvtillit. Og de er det mange av i Smiths venner. Velten skriver videre etter sitatet av Smith: “Mange synes det er trygt å innordne seg personer som har sett Lyset og som mener at de kjenner sannheten. Da har man faktisk tilgang til Svaret på mange kompliserte spørsmål. Og det fritar for ansvar. Denne symbiosen er selve grunnlaget for mange religiøse bevegelser: På den ene side har vi sterkt selvhevdende ledere som trenger tilhengere som kan bekrefte deres selvbilde. På den annen side har vi personer med stort underkastelsesbehov som trenger en sterk leder som de kan beundre å være lojal overfor.”

Derfor er ikke medlemmene i Smiths venner så forskjellig fra andre mennesker. De, som oss andre, søker etter trygghet og en mening med livet. Mens vi finner både trygghet og mening i vår sekulære tilværelse, føler Smiths venner at de trenger en fundamentalistisk ideologi for å bli fornøyd. Det er trist at det er slik, men alt vi kan gjøre er å vise dem at livet utenfor Smiths venner ikke er så farlig som dem tror. At det går an å bli lykkelig og finne mening med tilværelsen uten å måtte klamre seg til maktsyke og korrupte ledere.