Tilværelsens uutholdelige tyngde

Et vært liv er egentlig nesten ubetydelig; et valg er egentlig nesten irrelevant. Ettersom vi bare lever en gang og siden vårt liv er bare et av mange, så blir vårt liv og våre valg nesten ubetydelige. På den annen side kan vi ikke prøve om igjen om vi mislykkes i dette livet. Derfor har våre valg en enorm betydning for våre liv. Og vårt liv kan ha en enorm påvirkning på andre mennesker og dermed påvirke hvordan menneskeligheten utvikler seg i fremtiden.

Så på den ene siden er tilværelsen uutholdelig lett, fordi vi kan se at våre valg omtrent har ingen betydning. Og vi som enkeltperson er nærmest ubetydelige. På den andre siden har vi bare dette ene livet, og vi har ingen tidligere liv vi kunne ha lært av. Så vi må prøve oss frem i dette livet uten å vite sikkert hvilke resultater vi oppnår. Denne vissheten kan være nærmest uutholdelig. På den ene siden er livet en uutholdelig letthet, på den andre siden er livet en uutholdelig tyngde.

Det var det jeg fikk ut av Milan Kunderas roman “Tilværelsens uutholdelige letthet”. Forfatteren forteller om forskjellige personer med forskjellig syn på tilværelsen. Hovedpersonen blir mint om at han godt kunne ha levd et helt annet liv. Hans nåværende tilværelse er bare et av mange mulige. Dette blir for han en uutholdelig refleksjon. Men til slutt ser man at faktisk det livet han har levd blir uutholdelig, fordi han kan ha glemt å tillegge det den nødvendige betydningen. Det er et spørsmål om perspektiv og innstilling hvordan livet leves. Og ettersom han ikke kunne prøve om igjen blir lettheten av tilværelsen, med andre ord den ubetydeligheten han tilla livet, en uutholdelig tanke å tenke.

I romanen ser vi personer som knytter seg veldig sterkt til en eneste partner. De opplever det som tryggest og kan beskrives som konservative. De er klar over den betydningen livet har og velger trygghet fremfor usikkerhet. Mens andre ikke er istand til å knytte seg fast til noen partner, og føler for å flykte så snart forholdet blir for tett. Mens den ene lever med hele tilværelsens tyngde over seg, har den andre en oppfatning om tilværelsens letthet. Men hvem velger rett? Letthet kan være positiv, men den kan også bli negativ. Det samme med tyngde. Mennesker er forskjellig, og det er vel slik det skal være ifølge evolusjonsteorien. Men når man kjenner til motpolene kan man se mange nyanser innimellom. Og her kan vi faktisk finne en tilværelse som er utholdelig.

Goethe forteller i “Den unge Werthers lidelser” om den unge Werther som oppfatter det som uutholdelig å ikke få Charlotte som kjæreste. Hun har valgt en annen mann å gifte seg med. Dette blir etterhvert uutholdelig for Werther som til slutt begår selvmord. Han ser ikke ubetydeligheten i Charlottes valg. Han ser ikke alle de tusen andre kvinnene han kunne ha blitt forelsket i. Istedenfor er han bare fokusert på en person og blir etterhvert knust av den tyngden som han føler å ligge under.

“Don’t go around saying the world owes you a living; the world owes you nothing; it was here first.” sier et ordtak. Har vi mange og høye forventninger, må vi bli skuffet. Det er ingen eller ingenting som skylder oss noe. Har vi det i bakhodet blir tilværelsen utholdelig lett.